Møt ambassadør og villmarksguide Jannicke Øien!

Møt ambassadør og villmarksguide Jannicke Øien!

Hei! Jeg heter Jannicke Øien jobber som villmarksguide sammen med Lars Monsen. Ved siden av å klatre høye fjell i utlandet er jeg også glad i å forflytte meg over store områder med hunden Ravn om sommeren, og gjerne inkludere elvepadling med packraft deler av etappen. Om høsten trekker jeg opp til høyfjellet der rypejakt med gordonsetteren min er årets høydepunkt. 

Jeg har nettopp sluttet jobben som sykepleier for å satse fulltid som eventyrer, så akkurat nå er jeg litt redd, men samtidig veldig målbevisst og spent på tiden fremover! 

 



Hvor i verden finner vi deg?

Nå har jeg nettopp flyttet med til Hemsedal med samboeren min. Her trives vi godt med alpinbakken, randoturer og elvefiske rett utenfor ytterdøren. Vi føler vi bor helt perfekt til med Jotunheimen og Hardangervidda kun ett par timer fra ytterdøren.

 Hvordan vil du beskrive deg selv?

Jeg er rastløs og har et sterkt driv til å komme meg ut. Ellers er jeg veldig enkel og trenger ikke det store i sekken når jeg er ute på tur. Jeg har flere netter under åpen himmel en i telt, men har alltid med en tarp som sikkerhet. 

 Hvordan vil dine venner beskrive deg?

De vil nok si jeg er veldig omtenksom, men også rastløs og rotløs. Jeg har et kroppsspråk som er lett å lese så det vises lett hvis jeg ikke har det så bra eller bekymrer meg over noe. 

Hvem er ditt forbilde?

Trine Rein. Hun er en beintøff dame som aldri gir seg. Jeg har sett henne møte motgang gang på gang men hun står alltid med hodet hevet. Slike beinharde og sterke damer imponerer meg! 

 


Ditt soundtrack?

 For å gire meg opp hører jeg mye Thomas Bergersen, men jeg hører også mye samisk musikk for å føle meg nærmere naturen. 

Hva slags aktiviteter driver du med, da?

En typisk uke for meg innebærer både fjellturer, fjellklatring, svømming, sykling, løping, rando, langrenn, rypejakt med hunden min, fiske, elvepadling og rafting. Jeg er ekstremt aktiv, og liker varierte og travle dager. Farsiden min tilhørte ‘reisende’ og jeg har nok fått trippel dose rastløshet fra et rastløst folkeslag.

 Sommer eller vinter?

Dette er umulig å svare på, men tror jeg trives best med lange sommerturer, spesielt når fargene om høsten popper frem.  

 Hvor befinne du deg akkurat nå?

Akkurat nå befinner jeg meg på et fjell ved Femunden. Her har jeg og kjæresten min sovet i telt noen netter og fått fine dager med isfisking, kiting og fjellski sammen med gordonsetteren vår Ravn. 

 Hvor kunne du ønske at du var akkurat nå?

 På Svalbard! Det er midt på vinteren nå, og det hadde vært så morsomt å krysse Svalbard på langs. Jeg var på nippet til å flytte til Svalbard for et år siden, og tror jeg kommer til å bo der et år eller to i fremtiden. 

 

Hva er dine beste turegenskaper?

Jeg takler dårlig vær veldig bra. Jeg er også en praktiker som enkelt fikser nye løsninger når noe av turutstyret mitt trenger en reparasjon på tur. Jeg er også veldig tilpasningsdyktig og positiv.  

 

Og de verste?

Jeg er dårlig til å ta pauser og spise mat mellom campene, noe som gjør etappene ekstremt seige og treige mot slutten av dagen. 

Jeg er også ekstremt rastløs i camp og mangler å finne den ‘roen’ mange har på tur, jeg tripper og vil videre til neste camp. Jeg skulle ønske jeg senket skuldrene og ikke var så rastløs og prøver å bli flinkere til å nyte øyeblikkene. 

 

Er det noen turer som sitter ekstra godt i minnet?

En høsttur i packraft på Femunden der jeg var guide sammen med Lars Monsen. Hele Femunden var rød i de sterkeste høstfarger, blåbæra moden og det lå et tynt lag tåke og rim over vannene. Teltet knitret under stjernehimmelen hele natten og vi alle sov under åpen himmel. 

 

Har du kanskje en favorittdestinasjon?

Nei, jeg vil se og oppleve alt og er veldig nysgjerrig på hva det neste bringer. Jeg er alltid klar for nye eventyr og føler verden blir mer og mer fantastisk for hver tur. 

 

Har du en morsom turhistorie å dele, eller går det meste smertefritt på tur? 

Det går egentlig ganske smertefritt på tur. Men en natt våknet jeg under tarpen av at en padde satte seg på ansiktet mitt. Jeg ble livredd og satte meg opp, noe som resulterte i at padden falt ned i soveposen. Ekstremt ekkel situasjon, og man kan høre jeg hyperventilerer når jeg forteller hva som har skjedd på film. Men morsomt å tenke på i ettertid. 

 

Har du noen gang vært redd på tur? Hva lærte du i så fall av det?

Ja, men ikke for meg selv. Jeg skulle på jakttur på høyfjellet med noen venner til en hytte vi ikke har vært på før. I følge beskrivelsen var det 8km å gå til hytten på en tursti og ingen mobildekning i området. Det var meldt regn og ved parkeringen ble alle enige om at jeg som var raskest skulle gå i forveien og varme opp hytten til de andre kom. 

Vi startet tidlig fra parkeringen, og etter noen timer skjønte jeg at noe var feil. Jeg skulle gå en strekning på 8km, og hadde ikke funnet hytta etter 3,5t! Mørket senket seg, uværet slo inn å jeg måtte krysse flere store elver som var ubehagelig selv for meg som er elvevant. Stien var utydelig og ikke merket, men etter 4t fant jeg et skilt med navnet til hytten og en pil. Da fikk jeg første bekreftelse på at jeg gikk riktig veit. 

Etter 5t finner jeg hytten og låser meg inne. Klokken er nå 22:00 på kvelden og jeg blir redd for vennene mine. Det er uvær ute og jeg er helt utslitt. De var tre voksne personer med mye turefaring og hadde alt de trengte for en natt ute med seg i sekken. Jeg tok et raskt valg om å bli i hytten. Å gå alene ut i uværet og krysse de overfylte elvene kunne være farligere en å stole på at de greier seg. Jeg fyrte i hytta, lagde meg mat, tente et lys som fikk stå i vinduskarmen og la meg i sengen. Varm, mett men med en klump i magen. Jeg lå lenge å så på lyset i vinduskarmen og prøvde å høre etter lyder før jeg tilslutt sovnet uten å merke det selv. 

Neste morgen våknet jeg tidlig av at de andre kom. De hadde kommet til den første elven og bestemt seg for at det var for farlig å krysse i mørket. De hadde derfor slått leir og overnattet under et stort grantre med hver sin jervenduk, fått fyr i et vått bål, laget varm mat og holdt varmen i hverandre. De hadde egentlig hatt en fin natt samtidig som også de var redde og hadde en klump i magen da de skjønte jeg hadde krysset elven alene og var redde for meg.

Jeg gjorde det riktige i situasjonen, men ble skremt av at en så enkel tur kunne ende med at jeg kom frem til hytten alene. Den største feilen var at vi ikke hadde med kart, og heller ikke hadde sjekket kartet grundig nok før vi startet turen. Det viste seg at turbeskrivelsen var feil, og turen var på 14km i tøft terreng! 

 

Hvor viktig er galgenhumor for deg?

 Det er å ikke ta ting så høytidelig og å kunne le av meg selv, og eventuelle feilsteg jeg tar underveis i turen. Senk skuldrene og tenke at det går bra, hvis ikke går det over.

 

Hvem er sjefen? Du eller naturen?

Naturen. Jeg har en enorm respekt for naturen, fjellene og dyrene. Jeg er bare på besøk og må innrette meg etter deres områder. Jeg er også ganske overtroisk når det kommer til naturen.

Hva er det beste med å vær ute i naturen?

 Den vakre naturen men også følelsen av å pushe segs elv, både i form av fysiske grenser men også mentalt. Jeg liker også å bli utfordret i å løse rebuser der jeg må tenke litt ekstra for å komme meg videre på turen, for eksempel finne vei gjennom krevende terreng eller utstyret trenger en reparasjon. 

Tenker du på miljøet når du ferdes i naturen? 

 Ja, veldig. Jeg er ekstremt nøye med å plukke både mitt eget og andres søppel på tur, og er opptatt av sporløs ferdsel. Noe jeg har lært av Lars Monsen. Jeg holder også egne kurs angående sporløs ferdsel 

Hva er ditt motto?

 «Ja» 😉

 

Hva er turambisjonene for de kommende årene? 

Om tre uker går turen til Himalaya der jeg skal bestige Ama Dablam sammen med kjæresten min Thomas Lone. Det blir min første tur til Himalaya, og Thomas skal guide oss begge opp fjellet. Jeg gleder meg veldig til turen som blir vår første ekspedisjon sammen, og jeg gleder meg til å oppleve Himalaya. 

Vi må jo bare spørre: Hvorfor velger du ALFA?

Hos meg var valget enkelt. Alfa leverer god kvalitet og har et stort utvalg av sko. De har gode sko for krevende forhold som jeg vet jeg kan stole på i forhold til kvalitet. De har også fokus på bærekraft og er et varemerke jeg er stolt av å bruke. 

 Hva er dine favorittsko fra ALFA?

Jeg hadde de med til Aconcagua nå i vinter og er ekstremt fornøyd. Jeg gikk med de helt opp til C2 som ligger 5500moh. De hadde ingen trykkpunkter, dempet godt og beina mine var ikke såre en eneste dag. For hver akklimatiseringstur der vi går noen hundre høydemeter opp før vi returnerer til camp igjen brukte jeg skoene som ‘ski’ der jeg glei ned grusen tilbake til leir. Skoene imponerte meg og tålte den brutale bruken godt.