Even Sverdrup

Publisert:  |  Sist oppdatert:
Even Sverdrup

Navn: Even Leivestad Sverdrup 

Alder: 29 

IG NAVN: @evensverdrup 

Youtube: https://www.youtube.com/channel/UCHGXSIvaj3KI824nGZ_QD8w 

Even er en naturglad og spenningssøkende eventyrer som byr på store ekspedisjoner, varierte friluftsaktiviteter og bøttevis med positiv energi! 

Han har blant annet gått Alaska på tvers, krysset Island med egenmodifisert Jeep, utfordret naturkreftene på Svalbard og besteget Aconcagua alene.  

Mellom de store ekspedisjonene kan man finne Even padlende i Akerselva midt på vinteren, på trugetur i dyp løssnø med tung sekk, hengende med isøkser i en fryst foss eller dundrende ukontrollert ned bratte fjell i Jotunheimen på ski.  

Hei Even! Hvor i verden finner vi deg? 

Hey ALFA! Min basecamp er i Heggedal (Asker), men hvis det er helg, så finner du meg i fjellet.  

Hvordan vil du beskrive deg selv? 

Jeg er en eventyrlysten familiefar, som tørr å drømme stort og realisere drømmene. Jeg er veldig bevisst på at livet går fort, og at man må aktivt jobbe for egen trivsel. Derfor vil jeg beskrive meg selv som både hardtarbeidende og en livsnyter.  


Hvordan vil dine venner beskrive deg? 

Jeg tror mange vil si at jeg går «all-in» i ting, og noen ganger i overkant mye. Enkelte vil nok også hevde (og ha rett i) at jeg kan være en tidsoptimist som tenker at ingen oppgave er for stor, og at jeg ofte har urealistiske forventninger til hvor lang tid ting tar.  

Hvem er ditt forbilde? 

Jeg er veldig inspirert av polarheltene våre som oppsøkte klodens mest utfordrende omgivelser i årelange ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Å trekke frem én blir vanskelig. Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen sin overvintring på Frans Josef Land i 1895-1896 er kanskje noe av det råeste som er gjort. Roald Amundsen sine bragder i både nord og syd. Ellers er jeg stolt bærer av Sverdrup-etternavnet og ser veldig opp til Otto Sverdrup, som kaptein på polarskuta Fram og hans førstekryssing av Grønland sammen med Nansen, Kristiansen, Dietrichson, Balto og Ravna. 

Utover det, så lar jeg meg inspirere mye av nåtidens eventyrere også. Spesielt de som tør å tenke nytt!  


Ditt soundtrack? 

Det går mye i god gammel rock, punk rock og hip-hop. Det å sette store svinger ned en fjellside med Limp Bizkit eller Millencolin på øret er alltid stas. Ellers har jeg en guilty pleasure for Joik! 


Hva slags aktiviteter driver du med, da? 

Det er det som er så deilig med friluftslivet – det er så variert! Jeg driver med aktiviteter som fjellski, langrenn, randonee, snowboard, klatring, terrengsykling, downhillsykling, fjellklatring, isklatring, packrafting, fiske, fotturer og jakt.  


Sommer eller vinter? 

Vinter! Nå skal det sies at jeg er glad i alle årstidene, men det er noe helt spesielt med vinteren. Fjell i snødrakt, ski og mer utfordrende vær.    


Hvor befinne du deg akkurat nå? 

Akkurat nå befinner jeg meg i Hemsedal, hvor jeg gjør meg klar for en helg med isklatring, fjellski og topptur. 


Hvor kunne du ønske at du var akkurat nå? 

I polhavet. Tankene dreier veldig ofte nordover.  

Hva er dine beste turegenskaper? 

Jeg har en bra stamina og finner mye glede i «å hate». Med andre ord finner jeg glede i ekstrem kulde, lange dager og mye slit. Jeg tror det bunner ut i gleden av å mestre de vanskelige situasjonene. Disse egenskapene kommer godt med på lange ekspedisjoner.  Ellers er rolig i de fleste situasjoner – og tenker klart når det står på som verst. Det har vist seg å være en viktig egenskap i farlige situasjoner.  


Og de verste? 

Jeg er ofte veldig målbevisst, og kan tidvis la det overskygge de små magiske øyeblikkene. Jeg tar meg selv i å fokusere for mye på forflytning der jeg burde stoppe opp og bare nyte øyeblikket.  

Er det noen turer som sitter ekstra godt i minnet? 

 Den turen som står høyest i minneboka er Alaska på tvers. Den frihetsfølelsen av å være midt i en enorm villmark alene med kona, var episk. Shit, jeg savner den endeløse skogen og de flotte fjellområdene i Alaska. 


Har du kanskje en favorittdestinasjon? 

Kan jeg si Norge som helhet? Vi har så utrolig mange flotte turdestinasjoner. Det er lett å drømme om det store utland, men man trenger virkelig ikke å reise langt for å finne storslått natur.  


Har du en morsom turhistorie å dele, eller går det meste smertefritt på tur?  

Det ikke alle vet er at turen hvor vi krysset Alaska på tvers, var bryllupsreisen vår. Spoler vi tiden tilbake 6 år tidligere, satt vi på toget på vei hjem fra vår første tur på Hardangervidda sammen. Eplekjekk som jeg var, sa jeg: «Dersom vi noensinne gifter oss, så skal bryllupsreisen være Alaska på tvers». Da hun sa «Ja» på isbreen Vatnajökull på Island, visste vi begge at hun ikke bare sa ja til å gifte seg med meg, men også krysse den 1800km lange villmarka i Alaska. 

En romantisk tur i vill natur tenker du kanskje? Hun fikk betennelser, gule stafylokokker og Giardiasis (Beaver fever) som gjør at all føde kommer ut alle tenkelige veier i ca 10 dager. I løpet av de 57 dagene vi var på tur, var det knapt en dag hvor hun ikke gråt. 


Det ble kanskje ikke tidenes mest romantiske bryllupsreise allikevel? 

Til tross for at det ikke gikk smertefritt, så oppsummerer hun turen som noe av det råeste og kuleste hun har gjort i livet #GirlPower! 

 
Hva med stolte øyeblikk, de har det kanskje også blitt noen av? 

Sammen med Alfa-ambassadør Thomas Lone, inviterte vi med oss tre tidligere rusavhengige fra stiftelsen Medvandrerne til å gå Hardangervidda på langs med oss. De hadde ikke hatt ski på beina siden de var små, og aldri trukket en tung pulk før, men tok utfordringen og tok sine første skritt på Finse i storm. 6 dager senere hadde de krysset Hardangervidda, tidvis i full storm. Den stoltheten de utstrålte smittet over på meg. Jeg er stolt av dem, og stolt av at vi gjorde dette sammen! 


Har du noen gang vært redd på tur? Hva lærte du i så fall av det? 

Aiai! Dette er et interessant spørsmål. Det er faktisk veldig sjeldent at jeg er redd på tur.  

Jeg har holdt på å drukne i en stri elv med isvann, våknet med bjørn utenfor teltduken i Alaska, jeg har delvis falt ned i en bresprekk og lokalisert en død person på nesten 7000 m.o.h.  
Jeg burde kanskje følt meg mer redd? Neida! Men det er én tur hvor jeg kjente på at marginene var for små, og at redselen slo til. Det var på Svalbard i fjor. Da lå jeg alene i teltet på toppen av Lomonosovfonna på Svalbard med vind i orkan styrke (36 m/s). Jeg befant meg midt i stormsenteret og hadde ikke spade til å grave med (lang historie). Jeg gravde hele natta med en 1L titankjele og kolben på pumpehagla, og kjempet for å holde teltet stående i uværet. Da jeg ringte hjem på satellittelefonen fikk jeg den nedslående beskjeden: Orkanen skulle vare i 4 dager og vinden ville ta seg opp til 42m/s! Som nybakt far på egotrip, følte jeg meg ikke høy i hatten da jeg ringte Sysselmesteren for å bli hentet ut med helikopter i et kort værvindu med «bare» 25m/s vind. 

 
Hvor viktig er galgenhumor for deg? 

Galgenhumor er nesten helt nødvendig når man er flere på tur over lang tid. Når føttene lukter dødt menneske eller turkameraten gjør sitt fornødne i ytterteltet, så er det greit å kunne slenge litt med leppa i en humoristisk tone. 


Hvem er sjefen? Du eller naturen? 

Naturen! Alltid! Vi kan utfordre og tøye strikken, men moderjord setter oss raskt på plass.  


Hva er det beste med å være ute i naturen? 

Frihetsfølelsen! Mestringsfølelsen! Også er det en deilig kontrast fra den hektiske hverdagen. I naturen kan jeg utfordre meg selv, mestre, oppleve og ikke minst puste. 


Tenker du på miljøet når du ferdes i naturen?  

Helt klart. Jeg prøver å ferdes så sporløst som mulig, og velger miljøvennlige produkter der jeg kan. Utstyr repareres fremfor å erstattes, og dersom jeg oppgraderer fungerende utstyr, så sørger jeg for at noen andre får glede av mitt gamle utstyr.  

Hva er ditt motto? 

Når jeg blir gammel, skal jeg kunne se tilbake på livet og si meg fornøyd!  

Hva er turambisjonene for de kommende årene?  

Jeg tiltrekkes av ytterpunktene. Begge polene står høyt på ønskelista! 

Vi må jo bare spørre: Hvorfor velger du ALFA? 

Det er flere grunner til at jeg velger ALFA. Først og fremst fordi dere lager verdens beste tursko og fjellskisko! Videre er ALFA et selskap med norske røtter, som har utstyrt friluftsentusiaster med sko av ypperste klasse i hele 90 år! Det betyr noe! Det betyr også noe at ALFA støtter oppunder et bredt utvalg av «ambassadører». Ikke bare de som går de gjeveste og råeste turene. På den måten bidrar dere med å sette mental helse på agendaen, spre turglede blant mer «vanlige folk» og støtte oppunder at naturen er for alle!   

 
Hva er dine favorittsko fra ALFA? 

Jeg er veldig glad for at spørsmålet er stilt slik at det åpner for sko i flertall: 

  • Skisko: Alfa Polar Advance og Polar A/P/S. 
Tilbake til Alfa for Life