I turistenes fotspor, Gjendesheim til Memurubu, over Besseggen
Mellom praktfulle fjell og fargerike brevann går en av Norges mest kjente turiststier. Turen over Besseggen er populær, og det ikke helt uten grunn.
Jotunheimstiens siste etappe tok meg til Gjendesheim i Jotunheimen. Fra en hverdag langt fra de store folkemengdene var det rart å plutselig ankomme Gjendesheim, og det i høysesongen for turisme. Busser, store parkeringsplasser og fulle turisthytter ble nesten i overkant mye. Jeg følte nesten ikke at jeg var i naturen lenger. For meg ble det som om jeg hadde kommet til en liten by med yrende folkeliv. På Gjendesheim var alle mulige nasjonaliteter samlet, og det slo meg at sikkert 90% var der av samme grunn - å gå over Besseggen.
Jeg forstår godt at folk trekker til Besseggen. Tilgjengeligheten til nydelig utsikt og en ganske luftig egg er svært god. Det jeg ikke helt forstår er at folk gidder å gå i kø hele veien. For min del ødelegger det litt av opplevelsen og jeg ville heller trukket til en av de andre nydelige turene i området om jeg skulle gått samtidig som alle andre. På min tur til Eidsbugarden passet det det best med Besseggen-tur, og løsningen for å unngå kø ble å gå turen sent på dagen og motsatt vei av folk flest.
Det mest vanlige er å gå fra Memurubu til Gjendesheim, altså opp Besseggen. Da tar man gjerne båten inn fra Gjendesheim til Memurubu, før man tar fatt på turen tilbake til Gjendesheim. For sjeler med et snev av høydeskrekk kan det absolutt være best å gå opp eggen. Det er enklere å klatre opp enn ned og man slipper å se de bratte fjellsidene på hver side av eggen. Men husk å stoppe opp, snu deg og nyt utsikten fra eggen,
Selv kløyv vi ned eggen. Man bør være hakket mer forsiktig, særlig med stor sekk på ryggen, men utsikten man får når man går, mener jeg absolutt er verdt den ekstra redselen mange kjenner på når de klyver ned. På enkelte partier av eggen kan det være greit å ha #BESAFIE i bakhodet. Et fall der hadde vært litt synd..
Turen over Besseggen er en tur de aller fleste kan klare. Den er gradert krevende, men jeg så folk i alle aldere og fysisk form gjennomføre turen, det gjelder bare å beregne nok tid. De fleste bruker mellom 5 og 7 timer, men det er også de som løper turen på nærmere 2 timer og andre som bruker over 8 timer. Selv tok vi masse pauser og nøt det fine været. Vi brukte da i underkant av 7 timer på de 14,9 km´erne. Da ble det nok av sol- og fotopauser, så det ville absolutt ikke vært noe problem å korte ned turen om man har dårlig tid. Selv foretrekker jeg heller å ligge i solen og nyte utsikten fra en fjelltopp enn å gå ned til en overfull turisthytte.
