Jeg prøver, men det går tydeligvis ikke

Jeg prøver, men det går tydeligvis ikke

Det går lang tid mellom hver gang jeg får sett meg selv i stort speil. I dag tok jeg meg en dusj på Sikkildalsseter, og ble litt overrasket over det jeg så i speilet. 

Jeg er klar over at det å bære tung sekk over lange strekk krever enormt med næring, og jeg har virkelig prøvd å få i meg nok mat. Frokosten min er den samme som Børge Ousland spiser på sine ekspedisjoner til polene og jeg sper på med setersmør, seterrømme og andre godsaker så ofte som mulig. Jeg har flere ganger spist f.eks. en hel turmikspose som mellommåltid og har da lekt litt med tanken om at det hadde vært komisk om jeg hadde lagt på meg gjennom året som eventyrer. Etter å ha sett meg i speilet tror jeg ikke akkurat det er noe å være redd for, tvert om. 

Jeg har alltid vært tynn og ikke hatt så lett for å legg på meg. Nå tror jeg nettopp det kan bli en utfordring. Det er ikke det at jeg er så farlig tynn enda, men fettprosenten kryper farlig fort, og ved siden av det at jeg begynner å skimte ribbena, så ser jeg at musklene på overkroppen begynner å minske. For øyeblikket ser jeg nok mest ripped ut, ja det kan se ut som om jeg prøver å gjøre meg klar for en bodybuilder konkurranse, men det er ikke der en eventyrer skal være. Jeg trenger litt ekstra fett å gå på, og det er det som bekymrer meg.

Jeg bærer med meg mye mat i sekken og jeg blir alltid overasket over hvor tung og stor matposen min er etter nye forsyninger er kommet. Selv om jeg bærer med meg mye mat takker jeg ikke nei når lokalbefolkning eller hytteeiere kommer bort til teltet med mat! For en gutt på langtur gjør det virkelig dagen!

Jeg tror jeg kommer til å huske besøket på Liomseter i lang tid. Betjeningen der forstod nok at det kunne være vanskelig å bære med seg nok mat på en slik tur og jeg fikk både vaffel og bolle! Og som ikke det var nok så sendte de med meg Foccaciabrød. Bakevarer er nok noe av det jeg kommer til å savne mest på denne turen, og de få gangene jeg har det må det spares til spesielle anledninger, sånn som denne solnedgangen på 1300 moh. Foccaciabrød med tykt lag setersmør - helt nydelig.

Når jeg får sjansen kjøper jeg meg vaffel med ekstra mye seterrømme. Her skal det ikke spares på noe!

Det kommer hvertfall noe godt ut av at jeg fikk sett meg i speilet i morges. Tiltak iverksettes. Jeg skal forsøke å spise enda mer i tiden som kommer, kanskje legge inn litt kortere dagsetapper og legge inn noen ekstra treningsøkter for overkroppen. 

Det blir spennende å se hvordan jeg er om et år. Krysser fingrene for at jeg veier litt mer enn jeg gjør i dag:)