Lyngsalpene er nok for mange mest kjent for toppturer på vinterstid. De mektige fjellene med sine flotte nedkjøringer har blitt svært populære blant topptur-entusiaster og jeg tok selv turen til Lyngen for et par år siden, med det formål å bestige spektakulære fjell med randonneski. Det kjentes godt å være tilbake i Lyngen og det var klart at jeg måtte prøve meg på noen luftige fjellturer. 

Fra Lyngseidet reiser Rørnestinden seg. En populær tur med start i Lyngseidet.

Plan om en lang og krevende tur

Blant de mange fjellene å velge mellom hadde jeg sett meg ut en tur fra Lyngseidet til Rørnestinden (1041 moh), Rørnesfjellet (1304 moh), Kvalvikfjellet (1227) og Goalsevarre (1289 moh). En ganske krevende og luftig tur på 20 km.

Turen startet med godt vær i Lyngseidet. Fra fjorden skulle vi først gå opp Rørnestinden. Til tross for mange høydemeter var  etappen for unnagjort takket være gode stier og slak helning. 

Fra Rørnestinden hadde vi god utsikt over strekningen vi hadde tilbakelagt, med sjarmerende Lyngseidet og de mange fjellene rundt. 

Turen opp Rørnestinden var lite krevende og bydde på flott utsikt. En flott tur på et par timer som virkelig er å anbefale!

Med på turen var kompis og tromsøværing, Jonathan Krane Dale. Vi har vært på fler turer sammen de senere årene og det var spesielt fint å være to på turer som denne.

Fra Rørnestinden til Rørnesfjellet økte vanskelighetsgraden betraktelig. Det ble brattere og mer egg. Og det at tåken kom sigende gjorde det hele hakket mer utfordrende. 

Vandring på egg med fler hundre meter ned på hver side er spennende, selv for en uten høydeskrekk. Følelsen av å ha mange hundre meter ned på hver side er spesiell og det gjelder å se hvor man setter føttene. Om man ikke er fjellvant ville jeg nok ikke siktet meg inn på denne turen, og særlig ikke i dårlig vær.
Det ble mye klyving i tåken. Det vanskeligste var å finne en trygg trasse, for det var ingen selvfølge at det var mulig å ta seg frem over alt.

Turen ble etterhvert mer og mer utfordrende, og risikoen større og større. Eggen smalnet og det ble en del klyving i bratt terreng. Vi tok oss god tid i de vanskelige partiene. Å haste seg frem her er ingen god ide.

Å klyve opp er en ting. Noe ganske annet er å klyve ned. Følelsen av å vite at et feil trinn vil ende med et stygt fall ned skrenten, er ikke så god. I de bratteste partiene var det ikke alltid mulig å se hvor man skulle sette føttene. Da gjaldt det å finne gode tak til hendene og åle seg sakte ned. 

Det som gjorde turen ekstra utfordrende var usikkerheten om hvor det var trygt å klyve seg frem. Tåken gjorde det vanskelig å se seg ut de beste partiene og vi måtte flere ganger dele oss for å flyve frem og lokalisere mulige ruter. På den måten fikk vi hvertfall valget mellom to ruter og kunne velge den tryggeste. Et parti på eggen var så og si uframkommelig uten tau og sikringer, så vi valgte å ta oss ned fra eggen og gå rundt en bratt «hammer». Et annet parti var bare så vidt vi kom oss ned. Hadde vi vært noen cm lavere ville det blitt svært krevende, og vi hadde nok valgt å snu. 

Da vi var på eggen kom det et kraftig tåkelag. Det hadde vært noe tåke tidligere også, men da i en høyde under oss. Da tåken la seg som et tett belte rundt absolutt hele fjellet, bestemte vi oss for å korte ned turen ved å følge en mulig trasse ned fra eggen. Nedstigningen var bratt og vi måtte passe på at ikke de løse steinmassene begynte å skli under oss. Da kunne det blitt et skikkelig steinras i fjellsiden.

Hadde jeg vært hakket bedre på klyving og kjent fjellene ville jeg nok kunne ha fortsatt turen mot Goalesvarre, men jeg skal være på tur i et år og tar derfor ingen store sjanser. Man skal ha respekt for fjellet!

De var godt å komme seg ned under skylaget og stå på trygg grunn.

Selv om turen ble kortet ned noe ble det likevel en fin, ufordrende og lang fjelltur. Av og til kan det være vanskelig å endre planene underveis om man har bestemt seg for å gjennomføre en tur. Men det kan være nødvendig å ta de kjipe avgjørelsene. De planlagte 20 km´erne ble til 17 km og fire topper ble til to.

Turen gikk fra Lyngseidet, 50 km Øst for Tromsø.

Her er sporet fra turen. Planen var å gå «hesteskoen», men som bildet viser benyttet vi en exit underveis.

Print blogginnlegg her