Roglihaughytta var en vakker plassert hytte ca 14 km Sør-Vest for Gjøvik. Derfra fulgte jeg Jotunheimstien nordover med sekken full av alt annet enn telt. Med så mange gapahuker og mindre nødbuer tenkte jeg det skulle bli en smal sak å komme seg til Storlondammen uten telt, og det ble det, men bare nesten. 

Gapahuken på skybergtoppen lå idyllisk til med god utsikt sørover. Denne fikk jeg anbefalt av et eldre ektepar som var så snille å by på kaffe og kaker. De visste virkelig hva de snakket om, for her som jeg godt.

Ved vannkanten av Langvatnet lå denne godt utstyrte gapahuken med peis og ved. Mens fisken vaket i vannet forran meg, lagde jeg bål utenfor gapahuken. Det holdt både mygg og knott unna gapahuken.

Det ser kanskje kort ut, men vannet var langt og turen rundt og tilbake ble logisk nok også ganske lang.

Grunnen til at det bare nesten gikk bra å komme seg til Storlondammen uten telt, var det faktum at gapahuken lå på sørsiden av vannet og ikke på nordsiden, som det var anvist på ut.no. Hensynsfull som jeg er stoppet jeg ikke da jeg gikk så gapahuken, siden jeg trodde den var privat og jeg var i god tro om at det var en gapahuk også på nordsiden. Som navnet tilsier er Langvatnet langt og det hele endte med at jeg måtte rundt vannet og tilbake igjen, for på nordsiden var det ingen gapahuk. Litt kjedelig avslutning på dagen, men jeg traff noen hyggelige folk på nordsiden som få timer tidligere hadde hørt meg på radio, så det var jo litt moro på et sted det er langt mellom hver gang jeg møter folk. 

Jeg har tidligere skrevet litt om terrenget og det var på denne strekningen ganske vått pga mye regn. Ellers var kvaliteten på stiene veldig varierende. Min erfaring er at områder nært befolkning var gode, og jo lenger unna folk man kom, jo mindre vil jeg kalle Jotunheimstien en sti. Jotunheimstien kunne by på noen utfordringer, men det kunne absolutt også dyret som befant seg alene bak to gjerder.

Grunneier likte tydeligvis dårlig Jotunheimstiens plassering, for det var satt opp både strømgjerde og vanlig gjerde over stien. Jeg klatret så klart over.

I ettertid ser jeg at å klatre over var et dårlig valg, for etter andre innhegning møtte jeg dyret. Plutselig var det bare oss to innenfor en stor innhegning med vanskelig terreng.

Jeg er rimelig sikker på at det var en sau, men ble litt usikker et par sekunder, for sauen bjeffet mer enn den bæ´et, og den sto der og stirret på meg med død i blikket. Blikket jeg fikk sa «kom deg vekk», så jeg prøvde å gå unna i rolig tempo, men så fort jeg snudde jeg kom den i full sprang mot meg bakfra for å stange meg vekk. Med 40kg på ryggen er jeg ikke akkurat kjapp i vendingene, så jeg brukte såpass med tid at sauen fikk stanget meg i siden. Det var første gang jeg har hørt redd for en sau. Litt flaut, men sant. Det ble liksom meg mot sauen der inne. Jeg prøvde å løpe, men det funket ikke. Jeg prøvde å brøle, det funket litt. Men sauen var fast bestemt på å stange meg og ga seg ikke. Jeg måtte karre meg gjennom noe vanskelig terreng og over en stor bekk for å få et lite forsprang. Sauen kom illsint etter og jeg rakk akkurat å smette ut gjennom en grind før sauen igjen fikk stanget meg. Vel ute av innhegningen sto sauen med hodet godt ut gjennom gjerdet og prøvde å stirre meg i senk mens den «bjeffet» mot meg. 

Det er synd jeg ikke filmet hendelsen, for det ville nok blitt en youtube-hit. 

Jeg tror jeg får oppleve litt av hvert gjennom året som eventyrer.

Print blogginnlegg her