Tromsø må være en utrolig flott plass å bo for alle friluftsglade sjeler. Ikke bare er det nydelig natur her, men den nærheten byen har til vill natur skal man lete lenge etter om man er på utkikk etter en relativt stor by å bo i. Da er det kanskje heller ikke så rart at Tromsøværinger virker å være flinke til å benytte seg av den flotte naturen de har få km fra kjøkkenbordet. Jeg er imponert over hvor mange jeg treffer på vei til fjelltoppene, men jeg må samtidig si jeg er litt overrasket over hvor få jeg traff i det nydelige viddelandskapet som må sies å være Tromsøs nærmeste bakgård. 

Fra Snarby gikk turen opp endel høydemeter til jeg kom over tregrensa. Kontrasten mellom de grønne, avrundede toppene mot den blå himmelen var et flott syn.

Snarby til Fløya, via Tromsdalstinden

En av de turene jeg hadde sett meg ut i Tromsø-området var en vandretur fra Snarby til Fløya, via Trollvassbu, Nonsbu og Skarvassbu. En liten tur innom toppen av Tromsdalstinden (1238 moh) fikk jeg også tid til på turen, så det ble noen herlige dager i veldig variert terreng. Fra starten på under 100 moh krysset jeg endel myrer og tok meg gjennom en rimelig spredt bjørkeskog. Selv om det vare fine stier innover marka var det absolutt ikke noe problem å ta seg frem utenfor stiene, og jeg tok derfor flere avstikkere fra stien for å prøve å finne noen naturskjønne perler. 

Området jeg gikk i hadde flere turisthytter og mange turgåere går nok fra hytte til hytte på denne strekningen. Selv overnattet jeg i telt og campet ved de mest idylliske plassene jeg kunne finne, sånn som her ved Trollvatnet.

Til tross for at været på turen stort sett var bra, møtte jeg kun en franskmann på de første 29 km´erne. Litt rart med tanke hvor fin natur det var i området. Turen er også nært Tromsø-by, så jeg ble litt overrasket over å ikke møte fler mennesker på første del av turen. 

Fordelen med å ikke møte så mange mennesker på tur er at man får en helt annen naturopplevelse. Man føler seg både liten og fri i den store naturen, og hvert møte med dyr blir faktisk av større betydning. Også de fine omgivelsene får jeg rettet mer fokus mot når det ikke er andre folk som tar oppmerksomheten fra naturen. 

Når solen endelig titter frem etter å ha vært bak fjellene må man bare sette seg utenfor teltet å nyte varmen fra solstrålene. 

Selv om jeg stort sett holdt en høyde på mellom 200 og 500 moh fikk jeg mye god utsikt på turen! 

Det er en hårfin balanse mellom å dokumentere de fine opplevelsene i naturen og det å nyte dem. Enkelte ganger passer det best å ta et kjapt bilde av solnedgangen, legge bort kamera og nyte det vakre synet!

Også på denne turen sto naturopplevelsene i kø. Fra å våkne opp med en flokk reinsdyr rundt teltet til å nyte solnedganger over det lave skylaget som lå som en tett tåke over Tromsø-by. Nå begynner også multene å titte frem på myrene. Enda er de ikke helt modne, men det tar nok ikke lang tid før jeg kan nyte multer dagen lang! Enn så lenge får jeg ta meg til takke med å nyte solnedganger, og det er da ikke feil det heller. 

Denne solnedgangen er jeg helt sikker på at jeg kommer til å huske lenge!
Her ligger Tromsdalstinden med skylag både over og under toppen.

Tromsdalstinden

Vandringen mot Fløya tok meg rett forbi sommerruta opp til Tromsdalstinden på 1238 moh. Det var klart jeg måtte opp på toppen for å få utsikt over strekningen jeg hadde tilbakelagt. Utsikten hadde jeg hørt var utrolig fin, og jeg hadde gledet meg i flere dager på å stå på toppen av det fjellet som jeg hadde sett i horisonten i mange dager. 

Fra å ha vandret rundt alene over myrer, elver og diverse bekker til plutselig å møte hundrevis av løpere var litt spesielt. 

Jeg hadde visst lagt turen til Tromsdalstinden på samme dag som Tromsø Skyrace. To langdistanseløp i fjellet, hvor det lengste var på hele 53 km og 4600 høydemeter. Jeg ble mildt sagt imponert av farten deltakerne hadde til tross for de bratte fjellsidene rundt løypa. 

Dette er første topp hvor jeg har blitt heiet til topps. Kunne vendt meg til å ha et sånt støtteapparat på toppen, med både Røde Kors og en liten heiagjeng. Dessverre er det ikke Skyrace hver dag.

De som har fulgt med på eventyret mitt så langt har sett at jeg den siste tiden har hatt en tendens til å gå på topper som er dekket av skyer. Selv om værmeldingene er gode har skylaget likevel ligget på høyde med de fleste toppene jeg har vært på. Av og til har det  vært god sikt når jeg startet å gå og når jeg har nådd toppen har skyene kommet. Tromsdalstinden var dessverre ikke et unntak fra denne tendensen, men jeg måtte likevel opp til toppen. Det kjipe her var at det klarnet opp så snart jeg kom ned igjen fra toppen, og jeg vurderte faktisk veldig sterkt om jeg skulle ta en tur nummer to til toppen samme dag. 

Fra Tromsdalstinden fulgte jeg like gjerne Skyraceruta det første stykket mot Fløya. Sjeldent jeg går i så godt oppmerkede stier med gule flagg hver femte meter. 

Fra Tromsdalstinden fikk jeg for første gang utsikt til Tromsø-by. Siste stykket til Fløya (671 moh) gikk i flotte omgivelser, men det ble noe mer kupert enn jeg først hadde sett for meg. Det var derfor ekstra deilig å komme frem om kvelden, sette opp teltet og nyte middagen til panoramautsikten fra teltet. 

Av og til undervurderer jeg hvor avslappende det er å sitte og se utover innfartsårer til byer. Her ser man båter, fly og biler. Alt går så sakte på avstand og det er et beroliggende syn.

Turen fra Snarby til Fløya kom på 52,2 km og 2777 høydemeter ble unnagjort. Det var en flott tur som er et veldig godt alternativ til de mange toppturene man kan gå i Tromsø-området! 

På turen vekslet jeg mellom ALFA Walk King og ALFA Glittertind, og kort fortalt brukte jeg Glittertind i de situasjonene hvor jeg hadde behov for litt ekstra støtte til ankelen. Disse skoene kommer til å bli med meg på tur de kommende ukene, og jeg tror jeg kommer til å bli glad i dem begge! 

Sporet fra min tur fra Snarby.
Print blogginnlegg her