Det er i fotsporene til Roald Amundsen, en tur som nesten tok livet av ham. I disse 100 lange og forbleste kilometrene tråkker man sine egne spor.

For å delta på løpet trenger man å dokumentere at man kan ferdes trygt og langt i fjellet. Det er derfor krav til en merittliste med lange fjellturer med pulk under krevende forhold. Dette er forståeligt siden man krysser Nord-Europas høyeste fjellplatå i uvær hvor man virkelig får kjenne på elementene enten man vil det eller ikke.

Første gang jeg deltok kom jeg på 19. plass. Andre gang klarte jeg å kjempe meg opp til 13. plass med min 62 år gamle far.

Jeg skal nå dele noen av mine erfaringer som kan hjelpe dere som har tenkt å søke på dette løpet, eller som vil lære noen gode råd til krevende skiturer.


Først og fremst så trenger man et fundament, den fysiske formen. Utover å være den viktigste forutsetningen for en god fjelltur er det også den som krever mest innsats. Løpeturer på mølla og korte koseturer med vafler bygger lite utholdenhet og kan ikke måle seg med det å trekke dekk i timesvis. Å trekke bildekk på skogsstier er nemlig en veldig effektiv måte å trene seg opp til en tung skitur. Jeg anbefaler 2-3 dekkøkter hver uke på minst 2 timer hver. Utover det er det fint å supplementere med maks en intervalløkt i uka. NB. Er man nybegynner så bør man begynne med en økt i uka og øke treningsmengden gradvis.

En vanlig nybegynnertabbe er å ta med for mange dekk eller å gå så fort at man ender i en høyere pulssone, som endrer treningsutbytte. Jeg holder meg i sone 2 (opptil ca 150 spm). Hvis man går på en fin grusvei så kan man muligens gå med to dekk, men når jeg går på ski eller på bare skogsstier så er et dekk nok. Jeg anbefaler at man følger med på pulsen underveis. Når det gjelder utstyr er pulken sentral. Det fins mange pulker, selv er jeg mest fornøyd med Paris Expedition. Den har jeg faktisk modifisert ved å montere et par barneski under, slik at pulken er 10-15cm over bakken. Dette forbedrer stabiliteten og glideevnen. Uten de modifikasjonene så får paris pulken ofte slagside i dypsnø

Aleksander Gamme noen km fra Litlos

Ettersom Ekspedisjon Amundsen er en konkurranse gjelder det å spare tid, og det er mye tid å spare på å være rutinert med utstyret. I pulken er det mye utstyr som bør pakkes slik at det er mulig å finne det fort i uvær. Jeg pakker alt untatt teltet i en stor Piteraq-bag. Jeg har også en liten bag fremst i pulken hvor det er lett tilgjengelig utstyr som ekstra votter, lue, feller, hodelykt, batteri osv. Men aller lettest tilgjengelig er dunjakken min som jeg slenger på meg ved hver eneste stopp.

Jeg har også en egen bag for det man trenger inne i teltet. Ekstra sokker, ekstra netting, ullfrotte, oppblåsbart liggeunderlag og noen rasjoner. Man kan også ha soveposen i den bagen eller la den ligge ved siden av. Det er viktig at man ikke tar med seg for mye i den bagen. Ved den bagen har jeg en boks hvor jeg har montert fast en MSR XGK brenner på en treplate, slik at det er bare å starte forvarming på den i løpet av to sekunder etter man har tatt den ut av den lille boksen. Denne brenneren har en veldig høy effekt og treplaten gjør at jeg sparer mye tid på å sette den opp og starte smelting av snø eller oppvarming i telt. Den boksen fungerer også som beskyttelse for brenneren når den er i pulken.

Teltet er rullet sammen og knekt i to, slik at telt stengene ikke blir altfor lange. Mange legger teltet i en egen pulk trekkpose, men jeg mener det er bare enda en gjenstand man må passe på når det blåser mye. Har rullet teltet slik at bakenden stikker opp, slik at når jeg tar teltet av pulken så er det bare å sette ned en ski eller teltplugg i hullet og rulle ut teltet. Hensikten med det er at det ikke skal være noe fare for at teltet blåser bort når man ruller det ut. De fleste telt er designet slik at det er bakenden som skal være mot vinden. Det tar i over kant av et minutt og sette opp teltet på med denne metoden, og det er mindre sannsynlighet for at gjenstander til teltet skal blåse bort. Anbefaler å bruke mest mulig ski som teltplugger på bakenden.

Are Opstad Sæbø og Fredrik Storflor Moen på Litlos.

Når teltet er satt opp er det da bare å kaste bagen som skal inn i teltet og starte forvarming av primus. På exa hvis man er i lag, så anbefaler jeg å ta med to brennere inn i teltet. En til smelting av snø og en til å produsere varme, man kan fort få det varmt inne i teltet. Var en gang det var -25 utenfor teltet og +30 inne i teltet, så velferd i teltet er meget viktig og man å ha kvalitets hvile. På EXA får man ikke kvalitets hvile, jeg har stoppet 2t på hvert checkpoint unntatt siste hvor man må være 4t. På de to timers punktene rekker man bare å hive i seg mat, og ta noen pust i bakken før man river teltet etter 1.5t.

Ernæring er det viktigste under løpet, det er viktig å prøve forskjellig løsninger her som funker for deg i slike settinger før man går EXA. Brødmat og boller er en gjenganger som ikke funker for noen. Jeg teste i år med å spise Brownies med mange trege karbohydrater, mye fett, proteiner og ikke så mye sukker. Hadde også en del ost og marsipan. Tvangsforet ene lagkameraten en gang med 200gr marsipan som jeg trøkket ned i strupen hanes når han ble koma. Koffeintabletter kan vær lurt å ha med seg, for man kan bli ekstremt trøtt etter Litlos. Jeg har laget 4 poser med mat som jeg fordeler utover hver etappe.

Jeg går ikke med sekk, så har camelbaken på ryggen under Gore-Tex jakka og slangen har jeg på brystet slik at den er varm og ikke fryser. Jeg blåser luft inn i slangen etter hver gang jeg drikker for at den ikke skal fryse. Det er en fuck up jeg ikke vil ha, hvis man går med sekk og har camelbaken på magen så har en del folk slangen inn i arma.

Har man den der er det veldig viktig at man blåser luft inn i slagen etter bruk. Man må tilvenne seg å gå og spise samtidig. Det er noe man må venne seg til og dropper man ernæringer går man i total koma-modus. Normalt når man går lange distanser går man 50min og stopper opp i 10min. Men dette er et løp og da stopper man kanskje opp i 2min kun ved behov, ellers går man egentlig konstant til checkpointet som er bare en distanse på 2-3mil.

Sko valget mitt under EXA er Outback, har hatt tidligere polar med 75mm front, men har gått over til Outback med BC. BC er såpass solid og man sparer mye krefter med BC fremfor 75mm i det langeløp. Noen går med nylon strømper og noen ullsokker på seg i skoene. Jeg bruker et par tynne Ulvang og et par litt tykkere. Da minsker man muligheten for å få blemmer og gnagsår. På kropp mens jeg går bruker jeg forsvaret sin netting og fra checkpoint 3 går jeg med forsvarets sin netting og tar på meg en Aklima merinoull netting. Kroppen starter da å gå i sparemodus og produser ikke like mye varme, så den løsningen der funker veldig greit for meg selv i -30.

Skiene er Åsnes Nato-combat og Amundsen Fram, liker Nato best med Rottefella BC-manuell. Har med meg et set lange feite mohair feller og et set korte.

Bruker kun fellene i 4 bakker. Nr 1 på starten, tar av de på flata og setter de på igjen etter noen få km. Neste er retter etter Checkpoint 1, og en liten motbakke etter Litlos.

Dette er veldig kort forklart om noen erfaringer og valg jeg gjør, jeg kan sette opp en Q&A om noen dager. Slik at dere kan spørre mer utdypende om flere valg jeg gjør, utstyr eller andre ting.

Print blogginnlegg her