Som ivrig turgåer og nå også eventyrer i eget land blir jeg daglig påvirket av det vi i Norge kaller allemannsretten. Allemannsretten gir oss muligheter og rettigheter, men også ansvar og plikter. Retten har blitt en viktig del av Norges kulturarv og sørger for at vi som turgåere og friluftsfolk kan nyte og oppleve vår flotte natur! Men hvordan må jeg som eventyrer egentlig forholde meg til allemannsretten?

Allemannsretten i min jobb som eventyrer

I litt over ett år lever jeg ute i naturen sammen med og mot elementene. Jeg både bor og jobber i naturen og da er det kanskje heller ingen overraskelse at jeg i stor grad må forholde meg til allemannsretten i mange ulike settinger og aktiviteter. 

Som skotester blir en naturlig viktig del av arbeidshverdagen å gå. I løpet av året som Alfas Eventyrern skal jeg gå mye! 

Vandinrg

Min hovedoppgave er å gå. Og det er ingen selvfølge at man får lov å gå hvor som helst. Jeg har tidligere reist endel rundt i verden og blant annet vært på utveksling på New Zealand der jeg opplevde at landeiere ikke tillot folk å ferdes i deres områder. I Norge regulerer friluftsloven hvor vi som turgåere har lov å ferdes og gir oss etter min mening veldig gode rettigheter på dette området. 

Det skilles mellom innmark og utmark, to begreper som kan være vanskelig å skille når du står ute i naturen. «Enkelt forklart er innmark områder som gårdsplasser, hustomter, dyrket mark og liknende areal hvor allmenn ferdsel vil være til bry for eier av grunnen.»(Norsk Friluftsliv, 26.10.16). Utmark er enkelt å greit alt annet og det er her lov å ferdes hele året. Ferdselsretten i innmark er begrenset og det er kun lov å gå når marken er frosset eller snølagt. Men her finnes det også ytterligere innskrenkinger. Selv om lovverket har endel innskrenkninger og utvidelser på dette feltet så synes jeg det fungerer fint å bruke skjønn. Å gå over høstsådd åker eller gjennom noens hage sier jo seg selv at ikke er lov, men enkelte ganger kan jeg faktisk bli litt usikker på om det er greit å gå der jeg går. Det kan særlig gjelde i nærheten av hus der det er vanskelig å skille mellom grunneiers tomt og tomtens mer private del. Her pleier jeg å ta en skjønnsmessig vurdering og så langt har utelukkende blitt møtt med smil om jeg har gått i nærheten av hus. 

Noe av det beste med å gå er det å få muligheten til å se så mye variert og flott natur! 

Valget mellom å sove i telt eller under åpen himmel er neimen ikke alltid lett å ta. 

Telting

På tur rundt i Norges land sover jeg mye i telt. Telting inngår naturligvis i allemannsretten og generelt kan man slå opp telt i all utmark så lenge man ikke forstyrrer beboere i området. Det mange kanskje ikke er klar over er at teltet må plasseres 150 meter unna bebodd hus eller hytte og  at det ikke kan stå mer enn 2 døgn før det må flyttes(minimum omtrent 1km). Slår du opp teltet langt vekk fra sivilisasjonen kan det lovlig stå mer enn 2 døgn.

Av og til synes jeg det kan være utfordrende å finne teltplass i kulturlandskap. Marken er stort sett dyrket og jeg legger meg aldri på innmark uten å få tillatelse fra gårdseier. Enklest er det på høyfjellet der jeg nesten ikke trenger å tenke på bebyggelse, tomter eller dyrket mark. 

Friluftslivet kan skape idylliske opplevelser og det å finne teltplass i vakre omgivelser setter prikken over i´en. 

På solfylte dager er lite bedre enn å kaste seg uti fjellvannet. Det er så oppfriskende og jeg føler jeg får nye krefter av å bli avkjølt. Derfor prøver jeg å bade når det lar seg gjøre, men i disse dager begynner det å bli rimelig kaldt. 

Bading

Etter en lang dags marsj er det deilig med et forfriskende bad. Man kan stort sett bade over alt med mindre det er opplyst å være drikkevann, eller du hopper i vannet tett inntil bebodd hus eller hytte. Det er veldig sjeldent jeg trenger å forholde meg til allemannsretten ved bading for jeg hopper jo heller uti vannet litt fra bebyggelse om mulig - særlig ved nakenbading, som det forøvrig ikke finnes noe forbud mot i friluftloven. 

Blåbær er næringsrikt og godt! En ting er at det tilfører en frisk smak til frokosten, men det er også helt nydelig å ta gåpausene i en blåbærlyng. 

Høsting av bær og sopp

Jeg skal absolutt ikke skryte på meg å være en dyktig bær- og sopplukker. Jeg ser jo såvidt forskjell på en steinsopp og en rødskrubb, men det er likevel greit å vite at man kan plukke bær og sopp som man kommer over. Jeg plukker for det meste blåbær, markjordbær, bringebær og multer. I Nord-Norge er det noen steder jeg ikke har lov til å plukke med meg multer, og det kan jo være greit å være klar over når man ferdes der oppe. 

Jeg kunne lett ha forvekslet disse med kantarell, men jeg tror egentlig ikke det er det. På grunn av min manglende kunnskap om sopp velger jeg å ikke spise sopp - litt synd, for det er jo veldig godt og jeg finner masse. Hvis noen har tips til hvordan jeg enklest kan lære meg forskjell på sopp så ta veldig gjerne kontakt:) 

Tenning av bål

Å tenne bål har blitt en fin del av min arbeidshverdag og det er også en del av allemannsretten. Vi er heldige som har rett til å tenne bål, men da mener jeg det også er på sin plass at man rydder opp bålplassen etter bruk. Jeg er ikke spesielt fan av å komme til tydelige bålplasser der det ligger halvbrent søppel i bålet. Husk at allemannsretten ikke bare gir rettigheter, men også plikter. Båltenning har jeg omtalt i tidligere innlegg. 

--

Som dere forstår så støtter jeg stadig på allemannsretten i min arbeidshverdag og det er greit å ha litt kjennskap til hvilke plikter og rettigheter som hører med denne retten. Jeg er veldig glad vi har allemannsretten i Norge og i disse dager retter Norsk Friluftsliv ekstra fokus mot akkurat allemannsretten. Om du er nysgjerrig kan du gjerne ta en titt her for mer info. 

Print blogginnlegg her