I vinterfjellet et været ganske så uforutsigbart. For et par timer siden endret vinden retning og tok seg betraktelig opp. Jeg måtte dra på meg dunjakka, ta fatt i spaden og klargjøre campen for uvær. Nå kan vinden bare komme!

Dagene blir kortere og kortere, og nå blir det mørkt allerede klokken fire. I dag har jeg gått til foten av Hallingskarvet i nokså fint vær. Det har såvidt bikket null grader og den lille nedbøren som har kommet har kommet som snø. Da mørket kom sigende i halv fire tida etablerte jeg camp og trakk inn i det lune, gode teltet. Jeg spiste en bedre middag og satt meg til å gjøre litt arbeid på pcen. Med andre ord en helt vanlig dag. 

Her trives jeg godt. Nå har jeg fått meg en behagelig stol og slipper dermed å få en utslitt nakke fordi jeg har ligget på magen og skrevet. I dette teltet skal jeg tilbringe mange timer og da setter jeg pris på den komforten et stort og romslig telt gir. 

Akkurat da jeg hadde lagt ut kontorbildet på instagram blåste det kraftig opp. Teltduken bråkte mer enn tidligere og jeg kjente at vinden hadde snudd fra sør til vest.Jeg fikk nå vinden fra siden av teltet noe som ikke er helt optimalt. Før jeg bestemte meg for å gjøre noe med bråket klikket jeg meg kjapt innom værmeldingen og oppdaget da at meldingen var ganske så annerledes en sist jeg sjekket. Nå var det plutselig meldt stiv kuling og vind fra vest-sørvest. Det var ikke tvil. Om jeg skulle få sove i natt så måtte tiltak iverksettes. 

Nydelig kveld! Omtrent 7 minus og tildels stjerneklart. 

Jeg har akkurat kommet inn igjen etter å ha strammet opp barduner og laget en enorm levegg. Ryggen er sliten, nakken er sliten og om veggen ikke stopper vinden nå så kommer jeg uansett til å få sove, så sliten som jeg er. Jeg stoler ikke helt på værvarselet, så de 16 m/s som er meldt i natt kan fort bli mer og retningen er vel heller ikke satt. Derfor bygde jeg en snømur som er både halvannen meter høy og bred. Den strekker seg langs teltets ene langside og kortside. Teltet tåler stiv kuling, men av og til er det fint å bygge en mur som bryter vinden og minimerer bråket i teltduken. 

Overkill? Trolig. Men det ble en god treningsøkt og i natt skal jeg sove godt;) 

Det er turens første snømur og definitivt ikke den siste. Klart det tar tid å bygge en sånn levegg alene, men det er absolutt verdt det. Uværet i natt og andre dagligdagse situasjoner deler jeg ofte på snapchat og instagram, men mobilen er dessverre tom for strøm, så i natt blir det stille. 

God natt fra Hallingskarvet! 

Print blogginnlegg her