Anne Moen
Hvor i verden finner vi deg?
I fjella i Tromsø
Hvordan vil du beskrive deg selv?
Eg e eit stabeist uten like, hatar å tape og krever mykje av meg sjav. Dette har nok rot i at eg er tidligere idrettsutøver og spilt håndball i 23 år (holy shit, e det så lenge). På tur likar eg å tru at eg e inkluderende og ønsker at alle har en fin turopplevelse, men med ein gong eg blir slept ut aleine slår konkurranseinstinktet inn og det er om å gjere å gå kjappast og lengst. Ellers likar eg å tru at humoren e god og at humøret stort sett e godt. Dog finns det ein god beskrivelse av korleis humøret kan være for min del om eg blir sliten (https://www.instagram.com/p/CI8QRLFp1rP/)
Hvordan vil dine venner beskrive deg?
Skrevet av ei som har kjent meg i veldig mange år og som eg betegner som min bestevenn «Anne er et av de mest sta menneskene jeg vet om, og har alltid planer om å gå over en eller annen vidde eller bestige et eller annet fjell.
Hun liker nye utfordringer, men kan bli temperamentsfull hvis hun ikke får det til på første forsøk. Hun forventer mye av seg selv, og er uredd. Samtidig vet hun når det er uklokt å gjennomføre.
I tillegg til det her har hun masse humor og godt humør. Hun er smart og veldig reflektert. Det er ofte Anne jeg ringer når jeg har noe på hjertet eller står i en skvis hvor jeg trenger hjelp og råd.»
Hvem er ditt forbilde?
Har fleire forbilder, blant anna Lars Monsen, Børge Ousland, Helge Ingstad og Cecilie Skog
Ditt soundtrack?
Mange vi vell sei ein eller ana song frå Vassendgutane eller Alan Jackson, men eg tenker eg seier at Savage Daughter beskriv meg gødt.
Hva slags aktiviteter driver du med, da?
Når det kjem til friluftsliv likar eg å gjera litt forskjellig, men viss eg ska nevne det eg gjer mest så e det topptur (ski og bein), «ekspedisjonar» på fjellski og jakt/fiske.
Sommer eller vinter?
Ja takk begge delar.
Hvor befinne du deg akkurat nå?
I eit 12 mannstelt, sammen med 8 andre på Fritjofbreen på Svalbard. Me er her for å filme og stå på ski.
Hvor kunne du ønske at du var akkurat nå?
Det e mange plassar eg skulle ønske eg var nå. Blant anna: Jan Mayen, Himalaya, Pakistan, Argentina, Arktis, Antarktis, Alaska og Grønland.
Hva er dine beste turegenskaper?
Dei beste egenskapane vil eg sei e kapasitet til å vare lenge, spesielt på dei turane eg sjav meiner eg e mest kjent med, dessa lengre skiturane med pulk.
Og de verste?
Kan fort bli irritert når eg ikkje føler eg strekker til. Slik som å gå i bratt terreng. Det er eit felt eg jobbar med, men det kan fort gå ei kule varmt om eg får konstruktiv kritikk. Spesielt kommetater på for eksempel korleis eg traverserar med toppturski eller om tempoet kan være meir jevnt.
Er det noen turer som sitter ekstra godt i minnet?
Ja det har eg. Fleire faktisk. Likar og huskar veldig godt dei første turane til nord-norge der eg fekk oppleve ordentleg bratte fjell for fyrste gong. Det gav meirsmak og gjorde at eg flytta etterkvart nordover. Huskar også godt dei lange turane på hardangervidda, med telt og stång og gjerne ei bikkje, heilt aleine.
Har du kanskje en favorittdestinasjon?
Det må vell bli Hardangervidda og Svalbard/Jan Mayen. Eg likar jo å betegne Hardangervidda som mi vidde. Eg he veldig mange turar hit og trivas godt med at du har meir fjellområde i vest og viddelandskap i øst. Det e stort sett god fiske og det e fantastisk å oppleve korleis véret der kan skifte frå ekstremt fint til heilt jævlig på veldig kort tid. Svalbard, her eg e i skrivende stund, e faktisk fyrste gongen eg besøker og det e over all forventning. Gledar meg te å utforske området meir og oppleve øya/øyane ved andre årstider. Eg besøkte Jan Mayen i 2019 og drøymer kvar dag om å reise tilbake for å bestige Beerenberg.
Har du en morsom turhistorie å dele, eller går det meste smertefritt på tur?
Haha. Smertefritt går det ikkje alltid, nei. Huskar eg telta i Lofoten aleine med min tidligere Alaskan Malamute, Manfred. Det var kjempe fint vér når me skulle legge kånn. Midnattsol, gitarspelling og smågodt eting. Me la kånn relativt seint, men når me vakna opp fekk me kånn eit syn. På grunn av det fine véret dagen før gadd eg ikkje ta på ytterduken til teltet. Det vi sei at telte bestod kun av mesh og ein kunne sjå ut og rundt seg. Fint med slikt telt når ein er i så fine omgivelser, men ikkje så fint når omgivelsene og teltet er omringa av, uten og overdrive, 300 geiter. Dei som er kjent med polarhunder veit jo at dei e ganske så glad i sau og generelt andre dyr. Så før eg rakk å tenke tanken hadde bikkja rusa mot teltveggen. Det flaug dun rondt i heile teltet, teltveggen hadde fått seg ei kjempe rift og brytekampen med bikkja hadde starta. Heldigvis fekk eg tak i bikkja før han va på veg ut av teltet og fekk kasta han inn i bilen. Vegen frå teltet te bilen va vell ikkje meir enn 50-100m men føltes ut som ein del lengre når ein prøvde å få med seg ein sinnagærn hann bikkje på 45 kg forbi 300 geiter som stod pal og omringa kånn. Eg prøvde å hysje dom vekk, men dei sto der og kikka dumt på meg. Til slutt kom eg meg gjennom mengda, mens eg løfta Manny som sprella som ein fisk. Dog ikkje lydløst. Ein kjenning, som forsåvidt e sambuaren min nå, låg i telt nokre hundre meter frå og hadde hørt masse skriking. Han hadde stikki huet ut av teltet og der trava det plutselig 300 geiter forbi. Veldig spesiell hendelse, men ein hendelse eg kjem te huske svært godt.
Har du noen gang vært redd på tur? Hva lærte du i så fall av det?
Ja har hatt nokre tilfelle som har vært skumle, spesielt sia eg har gått såpass mykje aleine på tur. Har eit tilfelle som e veldig nylig. Var på tur nå i starten av mars og hadde eit tilfelle der eg hadde gått for lenge og var veldig sliten når eg skulle sette opp camp. Hadde satt meg ned litt fordi eg endelig hadde dekning etter nokre dagar uten. Etter å oppdatert dei heime om at ting va supert og alt va bra. Tok det ikkje lang tid før véret slo om totalt. Det gjekk fra kald stjerneklar kveld med nullvind, til ein vind eg aldri har opplevd maken til. Det va ein strabasiøs kamp med å få opp teltet, som eg ikkje fikk opp. Følte eg hadde gjort alt etter boka, men det funka ikkje. Den makteslausheten ein kjente på i den situasjonen va veldig overvelmande og kjente korleis eg bare blei meir og meir negativ. Den dagen hadde eg gått 40 km på ski. Det e langt med tung pulk og eg hadde vøre dårlig til å ta pauser for å fylle på energi. Detta i tillegg til ein vind eg aldri hadde kjent på maken til va ein ekstremt dårlig kombinasjon og noko eg lærte ekstremt mykje av. Når ein e aleine har ein meir ansvar. Eit ansvar for å sette opp camp sjav, eit ansvar for eventuelt den bikkja ein he med seg og eit ansvar for å få i seg ny energi. Ein må stoppe når leiken e god og ikkje når den begynnar å ebbe ut.
Hvor viktig er galgenhumor for deg?
Det er viktig! Spesielt om situasjonen er alvorlig. Det er med på å lette stemningen og som regel gjeng det bra til slutt.
Hvem er sjefen? Du eller naturen?
Heilt klart naturen. Det er viktig å vera ydmyk og respektere naturen.
Hva er det beste med å vær ute i naturen?
Stillheten, mestringa og håss fin natur e. Eg e kanskje litt introvert, men det å gå på tur aleine uten andre for så kun bare høyre dine eigne skritt. Eller setta seg ned ein plass og bare lytte te vinden, bekken eller skue utover. Eg trur faktisk ikkje det fins ein betre følelse. Eller kanskje.. Mestringsfølelsen e au ganske god og som tidligare idrettsutøvar, e det ein følelse eg streber etter av å få inn i hverdagen. Det å sette seg eit mål og å få det til. Det gjer ikkje bare ein god indre følelse, men det gjer au selvtillit. Noko som er spesielt viktig for din eigen psykiske helse. Naturen for min del e ein friplass der eg ladar batteria te nye tak. Om det så e å få meir energi til skule arbeid, jobb eller generelt det å ha interaksjon med andre.
Tenker du på miljøet når du ferdes i naturen?
Ja. Syns det e viktig å etterlate området slik du kom til det og om ein ser noko som ikkje høyrer heime der, etter beste evne, ta det med deg. Dei to siste åra har jo detta med nærtur også vøre veldig i fokus og det er jo stort sett det eg har gjort i alle år.
Hva er ditt motto?
Likar Harald Rønneberg sitt motto Det er begrensa hvor dritt det kan gå. Føler det treff i veldig mange tilfeller.
Hva er turambisjonene for de kommende årene?
Nå er det litt usikkert hvor mye tid eg får i fjellet. Eg må gjennom ein skulderoperasjon ila de neste vekene, som gjør at aktivitet blir begrenset. Dog håper eg at opptrening skal gå fort og at eg e klar til vinteren igjen. Om det e tilfellet siktar eg høgt. Uten å røpe for mykje.
Vi må jo bare spørre: Hvorfor velger du ALFA?
Eg har ikkje så mykje erfaring med Alfa sine produkt personlig, men eg har jobba i mange år i sportsbutikk og hører mange som skryter av produktet. Gleder meg til å få testa produkta mykje i løpet av det kommende året. Fjellsko er noko eg har på beina omtrent kvar dag. Det ska nevnes at Drift Advanced skoa (lette joggesko med gore-tex) har eg brukt veldig masse. Ikkje bare i fjellet, men au ved skogsrydding. Veldig slitesterke og behagelige sko, som eg brukar enda, 4 år etter dei blei kjøpt.
Hva er dine favorittsko fra ALFA?
Så langt, av dei eg har fått testa, må eg nok sei Walk Queen og Drift Advanced.
Klikk her om du ønsker å se tursko til dame eller her om du ønsker å se fjellsko til dame.