Idylliske Andøya leverte varene!
Etter noen nydelige dager på Senja var det dags for fergetur til Andenes på Andøya. Det var ikke snakk om at Andøya skulle vise seg fra noen dårligere side enn naboøya Senja, for det som jeg trodde var nordnorsk sommer på sitt beste, ble bare enda bedre da jeg fikk forflyttet meg til den langstrakte øya. Jeg fikk smaken av strandlivet på Bleik, fotturer på øyas fjell og de mange multemyrene.
Teltet ble naturligvis satt opp så nært stranden som mulig. Her var det bare å krabbe ut av teltet for morgenbad når varmen i teltet ble i høyeste laget.
HVITE SANDSTRENDER SÅ LANGT ØYE KAN SE
Når en eventyrer får tent bål i strandkanten er han i sitt ess. Lyden av bølger som skylder inn over stranden og knitring fra bålet gir en enormt avslappende atmosfære. Etter en lenger fottur i fjellet er det godt å fordøye inntrykkene, tenke på alle de fine naturområdene jeg har vandret gjennom og kjenne hvilepulsen komme sigende. På Andøya ble dette daglig rutine og jeg følte nesten jeg var kommet til en sydhavsøy - så fint var det.
På Andøya snakker vi virkelig hvite strender, og de er det mange av! Stranden på Bleik gir deg så og si hvit strand så langt øye kan se. 
Selv om avslapping på stranden er ganske så deilig for en eventyrerkropp, så trekker jeg fort opp i høyden når været er så bra som jeg var heldig å få på Andøya.
På Andøya er Måtinden (408 moh) et must. Turen opp er lite krevende og gir deg nydelig utsikt over øyas vestlige kystlinje og området rundt Bleik. Med upåklagelig vær ønsket jeg å forlenge fotturen noe. Jeg er jo tross alt skotester og sitter ikke på latsiden når solen skinner som mest. Løsningen ble å gå videre innover fjellet fra Måtinden, til høyden Mulen (246 moh), helt sør på fjellrekken, for deretter å gå til Nonstiden (340 moh). Fjellene høres ikke så høye ut, men siden terrenget på Andøya ellers er rimelig flatt og myrete gir disse høydene deg likevel nydelig utsikt.
Turen starter i terreng med endel vegetasjon, men man har flott sikt til de nærmeste fjellene fra stien. 
Det tok ikke mange minuttene før jeg fikk litt høyde og nydelig utsikt åpnet seg. Synet av bratte fjell, hvite strender og mange små innsjøer var virkelig flott! 
Terrenget var til tider litt steinete, men veldig greit å gå på.
Etter Måtinden fikk jeg for det meste et mykere underlag bestående av mye mose. I starten av turen var det deilig med ekstra demping for hvert skritt, men det tærer jo også mer på kreftene. 
Andøya ligger lengst ut mot havet og ser man Vest ser man hav så langt øye kan se. På en dag som denne er sikten fra Måtinden utrolig god, og jeg kunne fra tid til annen skimte et og annet skip langt der ute. 
Jeg synes det er så fint med alle disse små vannene som ligger så tett å sjøen. Det er litt fascinerende at det kan være ferskvann, når det ligger så tett på sjøen. 
Om man vender seg mot Sør når man står på Måtinden ser man denne utsikten. Virkelig fin den og! 
På slike dagsturer har jeg som regel kun med meg den lille sekken. Det er godt for kropp og sjel å få variert litt på hvor mye jeg bærer på ryggen.
De fleste som går Måtinden velger nok å gå tilbake samme vei etter de har vært på toppen. Da tar nok ikke turen noe særlig mer enn 3 timer. Jeg valgte å gå lenger og endte med en tur på nærmere 6 timer. I det fine været er jeg ute så mye som mulig og tok meg derfor lange gode pauser på toppene. 
Jeg skulle veldig gjerne ha vært lenger på Andøya, for det er en utrolig vakker plass. En ting er sikkert, og det er at jeg kommer til å komme tilbake! Jeg må si jeg er litt overrasket over at det ikke var fler turister der, for naturen er idyllisk og det er en naturlig destinasjon mellom Senja og Vesterålen. 
Jeg oppholdt meg denne gangen kun på den nordvestlige delen av Andøya. Jeg har tidligere vært litt rundt på øya, og det er absolutt også mye fint å se lenger sør!
Her er sporet fra min tur på fjellene ved Bleik. Det kom på 19,7 km denne solfylte dagen.