Lyngen - mer enn mektige fjell!

Etter å ha gått rundt i Lyngen føler jeg Lyngen er et område som har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Mange forbinder nok Lyngsalpene med vinter og snø på grunn av de spektakulære utforkjøringene på ski. Lyngen på sommeren blir det snakket mindre om, og etter å ha besøkt Lyngen på sommerstid synes jeg det er litt rart. Det er nemlig mange storslåtte isbreer, nydelige brevann og frodige daler med elver som åler seg frem i landskapet. Jeg er veldig glad for at jeg la turen innom Lyngen.

Når jeg går rundt i Norge på kryss og tvers prøver jeg å gå turer av ulik vanskelighetsgrad og lengde. Noen turer er lengre vandreturer i flatt terreng, andre er toppturer i bratt og utfordrende terreng. Jeg prøver å finne turer for et hver fysisk nivå og for både eventyrlystne og mindre eventyrlystne sjeler. I Lyngen ble variasjonen stor, med krevende tur i tåkelagte Lyngsalper og flere kortere «søndagsturer» som jeg tenkte å skrive litt om nå. Med på turene var Jonathan Krane Dale.

På vei opp Storgalten får man en usedvanlig fin utsikt mot Nordvest. Det er øyer, fjell og hav så langt øyet ser.

STORGALTEN (1208 MOH)

Når man er ved Lyngsalpene burde man virkelig prøve å komme seg opp i høyden. På en godværsdag får man da en usedvanlig flott utsikt og kan se topper i Finnmark, så vel som et hav av topper i Troms. Jeg hadde hørt at utsikten fra Storgalten skulle være utrolig flott, så turen gikk til Nord-Lenangen og Storgalten.

Lyngen byr på nokså uberørt natur og selv om mange topper ikke har ordentlig sti, er det ofte enkelt å ta seg frem. Det gjelder bare å gjøre litt research og finne ut hvor folk pleier å gå. Storgalten er et mye besøkt fjell, men heller ikke her var det tydelig sti til toppen. Turen startet ved fjorden med lett fremkommelig gressterreng, som etterhvert gikk mer og mer over til mer steinete landskap. Turen til toppen er ikke spesielt bratt, men det er en fordel å være litt forsiktig i de steinete partiene, for det er er god del løse stein. 

På vår tur til toppen var det flott utsikt helt til vi kom inn i et tett skylag.

Fra foten av fjellet hadde vi sett at skyene var rundt fjellet, men i håp om å komme over skylaget gikk vi likevel opp. Her går Jonathan fra stein til stein opp mot den tåkelagte toppen.

Vi valgte de fineste dagene til topptur, men likevel fikk vi ikke utsikten vi håpet på. «Her må man la fantasien forme utsikten» sa Jonathan mens han smilte. Jeg så for meg Lyngens fineste utsikt og vipps så var turen til Storgalten perfekt.

Når man kommer til et så idyllisk sted må man nesten bare si til seg selv at vannet er varmt. Det gjorde jeg, og jeg levde i håpet om at vannet med den fine fargen var varmt helt til den iskalde sannheten omslukte meg. Jeg svømte rimelig fort inn igjen, men det som ikke kommer frem av bildet er at jeg måtte ut i vannet 3 ganger før jeg sa meg fornøyd med bildet.

Lyngsdalen er virkelig frodig og fin, og turen langs elven på 6,5 km er å anbefale selv i regnvær.

FRODIGE LYNGSDALEN

Også Lyngsdalen fikk vi gått på turen i Lyngen. Selv om været ikke var på topp var planen å campe innerst i dalen med sikt til tre breer. Vestbreen, Sydbreen og Gaskajiehkki. Dessverre var ikke sikten helt optimal og vi så bare en og en bre mellom skylaget. Men turen inn Lyngsdalen var likevel fin. Det er fascinerende å se hvordan dalens form endres fra V-dalsformasjon formet av elven, til en mer U-formasjon, formet av breene.

 Stien fulgte elven inn til breene. Det gjeldt å passe seg når man fylte vann, for da vi var i Lyngsdalen var det enorme krefter i elven!

Nå har jeg dratt videre fra Lyngen til naturen rundt Tromsø og med meg har jeg ALFA Walk King og ALFA Glittertind!