Skamtinden reiste seg over tåken. På toppen sto jeg og badet i sol!
Jeg har nå oppholdt meg nordpå i snart to uker og fått gått på flere av de mange flotte toppene i Troms. Selv med mange høydemeter tilbakelagt og gjentatte forsøk på å finne utsikt, har tendensen vært at jeg har havnet midt inne skydekket i det jeg har nådd toppene. Lenge så det ut til at turen til Skamtinden ville føye seg i rekken av toppturer uten utsikt, men brått forsvant skydekket og nydelig utsikt fra den 884 meter høye toppen på Kvaløya kom til syne.
Turen opp Skamtinden er en av turene jeg gjentatte ganger har fått anbefalt å få med meg på min tur i Tromsø. Det var klart jeg måtte prøve å bestige toppen til tross for vissheten om at det kunne bli nok en topptur i det lave skydekket. Skamtinden er en svært populær topp på Kvaløya. Turen opp er kort, bratt og gir en nydelig utsikt mot Sessøya, Risøya og flere topper på den nordlige delen av Kvaløya.
Jeg må ærlig si at jeg ikke helt hadde troa på at vi skulle komme over skydekket da jeg tittet over på det høytliggende skydekket over Sessøya. Selv om Skamtinden har enkelte bratte partier og noe klyving, var sikten såpass god at det var sikkerhetsmessig forsvarlig å ta seg opp etter å ha studert kart og turbeskrivelser.
Så skjedde det jeg hadde ventet på lenge. Det lystnet sakte men sikkert opp da vi nærmet oss 800 moh, og da jeg for første gang tittet over eggen ventet et helt utrolig syn!
Fra å ha gått i tåkelandskap så og si hele vei opp til å plutselig titte over eggen og se utover Ersfjorden og de omkringliggende fjelltoppene var veldig befriende.
Det er fascinerende å se skyene trekke inn fra havet, presse seg rundt fjelltoppene og ned mot fjorden.
Å gå i lavtliggende skyer kan være kaldt og det var utrolig deilig å kjenne varmen fra solen på toppen av Skamtinden. Med varmende solstråler og nydelig utsikt ble vi sittende på toppen og nyte synet av topper som reiste seg over skyene og sollyset som skapte et nærmest snødekket landskap av skyene.
Et lite gledesutbrudd er på sin plass i slike omgivelser!
Etter å ha gått på gjentatte topper uten å ha fått den utsikten jeg hadde håpet på var det ekstra deilig å komme opp over skyene og få et helt nydelig syn. Med på turen var Karl Håkon Sæther, og det er slike opplevelser som krydrer hverdagen og som brenner seg fast i minnet. Jeg tror vi begge kommer til å huske turen til Skamtinden i lang tid fremover.